En kort introduksjon
om Sicilia
Få plasser i verden har en slik unik historie som denne øya. Sicilia er Middelhavets største øy og ligger geografisk strategisk til i området. Her finner du en historie som et uopphørlig møte mellom fortid og nåtid. Å ha vært, er et vilkår for å være. Mer enn tre tusen år gammel sivilisasjonshistorie å skue tilbake på. Den har ikke bare preget Sicilia, men
også hele ”Den store historien”. Det blir vanskelig å komme forbi Goethes legendariske edikt da han foretok sin reise til Sicilia: ”Å ha sett Italia uten å se Sicilia, er som ikke å ha sett Italia - for Sicilia er nøkkelen til alle ting”. Da den
store poeten reiste hit, hadde han rett i at øya knytter til seg både Afrika og Asia – i tillegg til Europa. Menneskene har invadert, tilført og beriket, men også ydmyket og plyndret øya. Sicilia har vært omtalt som Europas siste holdeplass. Men jeg forfekter like gjerne at øya også er forhallen inn til Det europeiske kontinent - om du ser det fra den ”andre” siden. Alt dette og uendelig meget mer, har bidratt til en viktig og imponerende kulturarv. Det har også ført til en markant individualisme, og som preger sicilianernes identitet på godt og vondt - også kalt Sicilianismen.
Folkeslagene, språkene og folkereligiøsiteten kan sammenlignes som et eneste stort overflødighetshorn. Her kan du også oppleve noe så særpreget som de ulike tidsepokene under ett og samme tak - nemlig i katedralen i Siracusa. Kirken manifesterer en 2500 år gammel arkitekturhistorie. Det er en uovertruffen historie, fordi selve bygningslegemet i realiteten er et gresk-dorisk tempel.
Østsiden av Sicilia har vært mest preget av folkegrupper fra den nordlige og sentrale delen av det italienske fastlandet. I tillegg har denne siden fått sine avtrykk av gresk og romersk dominans. Europas høyeste vulkan Etna reiser seg mektig omtrent midtveis ved den sicilianske østkysten. Ved foten av det majestetiske fjellet ligger byen Catania med sin unike historie. Som en Fugl Føniks har byen reist seg opp fra sin egen aske og gjenoppstått hele ni ganger.
Vestsiden har derimot hatt et mer markant preg av bysantinsk og arabisk-normannisk kultur og arkitekturhistorie. Her ligger blant annet Palermo, som er Sicilias hovedstad. På tusentallet opplevde byen og områdene rundt en stor oppblomstring under araberne og senere normannerne. Reiser vi langs sørkysten, kan vi avdekke den en gang så store greske æra. Flere av templene er blant de best bevarte i den gamle greske verden, også kalt Magna Grecia.
Å foreta en reise på Sicilia, er en passasje i tid og rom. Tallrike og uensartete historier har avløst hverandre. Kulturene er ofte sterkt forankret til bestemte steder og byer. Likevel avløser de hverandre på en uforlignelig måte. Den observante betrakteren kan derfor oppdage at kulturene fremstår som komplementære farger. Flere sicilianske byer og områder står i dag under verdensarvelisten til UNESCO.
Påsken og helgenfeiringer er viktige høytider på ”Den evige øya”. Folkefromheten eller folkereligiøsiteten – er et fenomen som spesielt er knyttet til det sørlige middelhavsområdet. Sicilianerne har alltid vært litt ”greske” i sine hjerter. Det bysantinske herredømmet ble innledet i begynnelsen på 500 – tallet og varte i rundt 300 år. Under denne perioden ble sicilianerne påvirket av det religiøse liv fra Bysants. Både kirkearkitektur, kunst og ritualer går tilbake til epokens storhetstid. En del av denne gresk - ortodokse arven forekommer på Sicilia den dag i dag. Utallige helgenfeiringer, prosesjoner og religiøse fester er en uløselig del av den sicilianske kulturen. Påsehøytiden står helt sentralt, men også under de mange helgenfeiringer forandrer øya seg til en eneste stor scene av bevegelse og hengivenhet. De mange prosesjonene som går gjennom byens gater, danner selveste ”høyrelieffet” på Sicilia.
Sicilia har i dag over 5 millioner innbyggere. Øya fikk utvidet selvstyre like etter Den andre verdenskrig. Under krigen vokste det frem ulike selvstendighetsbevegelser. Presset for å løsrive seg fra Italia, og for et fritt og uavhengig Sicilia var stort. Et annet forslag som kanskje ikke er så kjent, var å la Sicilia bli en delstat under USA. Slik havnet en søknad på bordet til datidens president Truman. Ingen av de to planene ble en realitet, men det endte med at Sicilia ble en autonom region i Italia i 1946.
tra Pachino e Peloro, sopra ‘l golfo
che riceve da Euro maggior briga,
non per Tifeo ma per nascente solfo,
attesi avrebbe li suoi regi ancora,
nati per me di Carlo e Ridolfo,
se mala segnoria, che sempre accora
li popoli suggeti, non avesse
mosso Palermo a gridar: “Mora, mora!”
Dante
Paradiso: Canto VIII
Paradiso: Canto VIII